Kan vi bygge oss ut av klimakrisen?

13.02.2019

Vi blir stadig flinkere til å bygge klimavennlig. Men kan den mest klimavennlige m² være den som ikke bygges? For å finne de gode løsningene som sikrer at klimatiltakene overholder fristen vi har satt for å kutte utslipp, trenger vi helhetlige analyser.

Å kombinere et økende behov for bebygd areal med kraftige reduksjoner i klimagassutslipp er ingen liten utfordring. Bare i Oslo skal vi skape plass til 100 000 flere innbyggere, samtidig som vi i løpet av knappe 11 år – innen 2030 - skal kutte direkte utslipp med 95 %. På nasjonalt nivå skal vi innen samme tidshorisont ha redusert klimagassutslippene med 40 %. Da er det bra at myndigheter og byggebransjen er offensive i tiltak for å redusere klimapåvirkning fra nye byggeprosjekter. Men om vi skal nå klima-målene, holder det ikke bare å gjøre tingene rett – vi må også tenke etter om vi gjør de rette tingene.

Eksisterende bygningsmasse utgjør en viktig ressurs. Manglende tilrettelegging for fleksibilitet, inkludert for strenge begrensninger til funksjonalitet og fremtidig tilpasningsmulighet er en av de viktigste årsakene til at bygninger rives før endt teknisk levetid. I tillegg ser man at manglende kunnskap om energibruk kan føre til feilslått rehabilitering.

For å avgjøre hva som er beste klimatiltak, må materialbruk og energi ses i sammenheng. Selv om nye bygg kan bli mer energieffektive i drift, kan tiden det tar før utslipp fra byggefasen «tilbakebetales» gjennom reduserte utslipp fra energibruk i drift være lang. Når fristen for utslippskutt er 2030, er det ikke nok med tiltak som har en klimamessig tilbakebetalingstid på 50-60 år. Vi må i langt større grad prioritere tiltak som minimerer utslipp raskest mulig.

Eksemplet Rykkinn skole – slik kan det gjøres
I økonomiske analyser brukes diskontering for å tillegge kostnader som inntreffer i nær fremtid større betydning. Samme prinsipp kan brukes i klimaanalyser for å legge større vekt på utslipp som skjer i dag, slik at tiltak som har rask effekt vil slå bedre ut. Denne tilnærmingen ble brukt i Asplan Viaks klimaanalyse av totalrehabilitering eller riving av Rykkinn skole, avdeling Gommerud. For å sikre at tiltak med rask klimamessig avkastning ikke gikk på bekostning av langsiktige utslippskutt, brukte vi en lang beregningsperiode i analysen (100 år), slik at vi fanget opp fremtidige behov for vedlikehold og rehabilitering for begge alternativer. Analysen viste at forventet levetid for løsningene var den viktigste enkeltfaktoren for klimaprestasjon, og at det å rehabilitere på en måte som gir robuste løsninger med lang levetid kan være et godt klimatiltak, både på kort og lang sikt.
Høy arealeffektivitet var avgjørende for at rehabilitering skulle være klimamessig lønnsomt på Gommerud. Tilsvarende beregninger for videreutvikling av Landbrukskvartalet i Oslo ga liknende resultater, men understreket også at forutsetninger knyttet til arealeffektivitet og utbygget funksjon er avgjørende hensyn. Analyser må vurdere det totale arealbehovet på en helhetlig måte, slik at vi ikke «flytter utslippene» utenfor tomtegrensen. Men selv om økt arealeffektivitet kan være et vektig argument for å bygge nytt, bør vi vurdere mulighetene for å tilpasse eksisterende bygningsmasse til endrede funksjonskrav eller andre brukergrupper før vi griper til sleggen.

Les hele saken her

Les mer om Asplan Viak AS (hovedkontor) her

Kan vi bygge oss ut av klimakrisen?

Produktnyheter